Siste?

Så er eksamen over, og dette studiet unnagjort.

Morsomt at det står en stor artikkel i forrige fredags Aftenposten i A-magasinet om stresset med å være ung og å være tilgjengelig hele tiden uten pauser. Altså mye av det samme som vi skrev om i eksamensoppgaven. Artikkelen ligger her.

Oppgaven vi skrev er langt fra noen toppoppgave, til det er den nok litt for ubestemt på tema kanskje. Men emnet vi skrev mye om er veldig viktig :-)

Så vil tiden vise om dette blir siste innlegg i denne bloggen. Hvem vet om inspirasjonen dukker opp engang ut i neste skoleår.

Eksamenskriving

Pga tur til Warszawa for alle ansatte på skolen kom jeg ikke ordentlig i gang med eksamenskriving før i går. Derfor blir det mye jobbing framover....

Dette innlegget er forøvrig et godt eksempel til eksamensoppgaven...et eksempel på hvor lett det er å la seg distrahere og multitaske. Her tenkte jeg plutselig at det kunne vært artig å lagt inn et innlegg fra oppgaveskrivingen....og oppgaveskrivingen ble nedprioritert for dette. Leser et veldig interessant kapittel om slike ting i en bok nå. Emner som altfor få i dagens samfunn er oppmerksomme på. Forskning viser at de som multitasker mye ikke er mer effektiv til å jobbe i forhold til de som ikke multitasker. De er dårligere. Jeg er selv mest effektiv til å jobbe og skriver de beste tingene når jeg ikke har på internett. Mer kommer i oppgaven....

:-)

Scribus

Da har jeg fått prøvd Scribus, et program som absolutt kan være nyttig både på jobb og privat. Jeg har laget en informasjonsplakat om innlevering av lærebøker, noe som er veldig relevant i slutten av skoleåret. Om den er bra nok til å brukes vil jeg kun se når jeg har skrevet den ut og ser klarheten av skriften osv. Teksten må muligens også endres litt, sånn at dette ikke er den endelige utgaven.

I forbindelse med skoleslutt skal vi prøve å gjøre noen tiltak for å få mindre antall purringer og regninger på lærebøker, noe som er en stor ekstrajobb. En slik plakat hengt opp over store deler av skolen kan da kanskje få flere til å levere inn bøkene (ilag med informasjon på it's learning, påminnelser fra lærerne osv).

IKT-verktøy og god påske

Vi har fått en frivillig oppgave hvor vi kan lage noe i et IKT-verktøy og vise det fram i bloggen vår. Her tenkte jeg å dele noe nyttig som alle burde lage for seg selv: budsjett. Jeg liker å ha full kontroll over sånne ting, og synes det er noe som alle burde ha. Hvis man ikke har kontroll over sin egen økonomi er det egentlig ganske uforsvarlig. Her er filen (excel-fil), som alle kan ta i bruk og tilordne med sine egne poster og tall, som regner ut alt det man trenger i et enkelt budsjett.

Tallene jeg har lagt inn i filen er eksempeltall.

Nå nærmer påskeferien seg fort. Påsken kommer sent men godt i år. God påske til alle som leser bloggen!

Matteus-effekten

Da er jeg kommet fram til siste obligatoriske oppgave i mellomperiode 2, å presentere noe fra boken "skulen og den digitale læringsrevolusjonen". 

Her bet jeg meg særlig merke i uttrykket Matteus-effekten, et for meg helt nytt uttrykk. Matteus-effekten benyttes ofte som en beskrivelse av urettferdigheten i at de som har mye fra før får mer, mens de som har lite får mindre. Et eksempel er at barn som leser bedre enn sine jevngamle leser mer, og derfor blir enda bedre enn de andre (Wikipedia). Det som er bra forsterker seg selv i en oppadgående spiral.

Krumsvik spør om dette med den gode nettbaserte tilgangen i samfunnet i dag er med på å viske litt ut av Matteus-effekten, der elevene nå ikke nødvendigvis er så avhengige av hvilken kulturell kapital foreldrene har for å få tilgang til kunnskapskilder. Nettbaserte ressurser legger opp til tilgang døgnet rundt fra hvorsom helst og toner ned sosiale skiller angående tilgang til læringsressurser. Retteprogram, nettbaserte ordbøker og nettleksikon gjør mulighetene til svake elever som ikke får hjelp hjemme bedre og retter ut litt av skevheten de har mot flinke elever som får mye hjelp hjemme. Flere elevgrupper får rett og slett nye muligheter for mestring av skriveprosessen utenfor skolen sine vegger.

Dette synes jeg høres veldig spennende ut. Hvis de svake elevene er litt motiverte kan de enkelt ta i bruk disse hjelpemidlene. Lærernes utfordring i dette blir å gjøre de svake elevene ekstra oppmerksomme på de mulighetene som finnes og inspirere dem til å ta de i bruk. Tilgang til nett døgnet rundt kan også føre til det motsatte, med at de svake elevene kun blir sittende å spille f eks World of warcraft i hele leksetiden og mye av sovetiden, og føre til en negativ spiral. Hvis de ikke har foreldre som setter grenser for dem kan dette fort skje. Her er lærerne ekstra viktige.

Alt dette vel og merke om de svake elevene faktisk har tilgang til nett hjemme. Det er vel enda ikke slik at 100 % har internett hjemme og at det er blitt en menneskerett å ha det. Selv om det kanskje føles som at vi faktisk kanskje snart nærmer oss at det blir en menneskerett....

Tilpasset opplæring, grenser og "åpne skoler"

I den lange rapporten ”forskning om tilpasset opplæring” står det litt om tilpasset opplæring og atferdsproblemer. Det finnes etter hvert klar dokumentasjon på at norske skoler er mer preget av bråk, uro, mangel på disiplin og sløsing med tid enn i mange andre land. Dog konkluderer ikke all forskning slik. Disiplinproblemene i skolen kan i stor grad sees på som et arbeidsmiljøproblem mer enn som et atferdsproblem. Noen av analysene til problemene går ut på at atferden til elevene er en konsekvens av ettergivenhet, overdrevet elevsentrering og manglende voksenstyring. Andre legger større vekt på at den voksne ledelsen må ta langt større hensyn til elevenes egen rasjonalitet og forståelse av situasjonen. Tiltakene er nokså like, de handler i stor grad om klasseromsledelse, om at læreren må gjeninnta sin rolle som autoritet, sette klarere grenser, stille tydeligere krav, være mer variert og fleksibel i undervisningen osv. Samtidig som det pekes på at behovet er stort for at læreren samtidig er orientert om å utvikle hensynet til elevens aktive deltakelse og medbestemmelse i undervisningen for å gjøre den motiverende og aktuell nok.

Dette syntes jeg var interessant lesestoff. Jeg har liksom stadig lest i avisene om at elevene i skolen er bråkete og ikke følger med i timen. Ofte vet man jo ikke helt om det man leser stemmer og bare er noe avisene har laget for å få overskrifter, men i denne rapporten blir det ordentlig dokumentert at skolen er mye preget av bråk og uro. Etter sånne reportasjer i avisen kommer gjerne høyresiden i politikken opp med at lærerne må bli strengere og mindre ettergivende. I denne saken er jeg enig med dem. Hvorfor er det blitt sånn i skolen at elevene skal få lov til å bråke uten at lærerne har ordentlig anledning til å stoppe dem. Er det ressursene som er for små? Man bør selvfølgelig ikke gå tilbake til tiden med ris, men lærerne bør få anledning til å være strenge og sette klare grenser uten at de risikerer å få sure foreldre på døren.

Jeg må også si noe om den nye trenden med ”åpne skoler”. Altså nybygde eller nyoppussete skoler uten vanlige klasserom. Jeg hører stadig om slike skoler som etter noen år gir opp og bygger om i retning mot vanlige klasserom igjen. Det ble rett og slett for mye bråk og for lite læring med de ”moderne” løsningene. Løsninger uten klasserom (og for så vidt også trenden med åpne kontorlandskap i arbeidslivet) er noe jeg av person er naturlig skeptisk til. Så jeg bare smiler når jeg leser sånne artikler. Les f eks denne artikkelen fra Utdanning, hvor funnene til forskerne samsvarer helt med mine syn.

Sønnen min på 5 år skal til høsten begynne i en slik ny ”åpen” skole (Bodøsjøen). Her har jeg ikke lest eller hørt noe om problemer med den åpne løsningen, men det blir spennende å se. En må bare være positiv inntil det motsatte er bevisst. Mange sier at Saltvern er den beste skolen i Bodø (noe jeg for øvrig har brukt å være skeptisk til hver gang jeg har hørt det). Kanskje det veldig enkelt sagt rett og slett har noe med at de har vanlige klasserom å gjøre? Selvsagt i kombinasjon med gode lærere.

Lukter det framtid?

Fylkesbiblioteket i buskerud har en interessant blogg som heter ”Lukter det framtid”. ”Lukter det framtid Skole”, som er en del av prosjektet, inngår som del av handlingsprogrammet for skolebibliotekene i videregående opplæring i Buskerud 2010-2013. Prosjektet har allerede besøkt alle folkebibliotekene i Buskerud, noe som er solid dokumentert på bloggen. Nå er de i gang med å besøke alle de videregående skolene sine bibliotek. Her er en beskrivelse av hvordan besøket forløper. Her blir skolebibliotekene grundig dokumentert med både bildesamlinger og video med video-omvisninger og intervjuer med bibliotekarer og rektorer. Veldig interessant for å se hvordan andre bibliotek i videregående skoler har det. Se f eks Hønefoss vgs, som har permanent møterom inne i biblioteket og den trangeste plassen mellom hyllene jeg har sett før!

Noe å tenke på å gjennomføre for andre fylker? Her i Nordland har jeg inntrykk av at Fylkesbiblioteket ikke har noen særlige oppgaver mot skolebibliotekene i vgs. Veldig sjeldent man har noe kontakt med dem. Nå må det dog sies at Nordland er langt framme når det gjelder bemanning og budsjetter til skolebibliotekene i forhold til mange andre fylker.

Bibliotekmiljøet i Buskerud er flinke, og er særlig godt frempå når det gjelder spill i biblioteket og kassering. De har hatt et prosjekt gående som heter Buskerudgeriljaen (kasseringsgeriljaen), hvor de drar rundt og hjelper bibliotek med å kassere gamle, utdaterte og utslitte bøker. Absolutt etter mitt hjerte. Altfor mange i bibliotekmiljøet her i landet er nok for redde for å kassere bøker. Etter at man har sett bilder av noen tettpakkede hyller med bøker før kassering og de samme hyllene ferdig kassert etterpå, ser man fort hvor mye bedre det ser ut. Utlånet øker også ofte etter sånne kasseringer. De interessante bøkene kommer mer fram fra glemselen. Less is more, som det heter. De har selvfølgelig sin egen kasseringsblogg, med artige eksempler på bøker som med fordel kan kasseres. Jeg kom forøvrig over denne aprilspøken som handler om bloggen deres...forøvrig irriterende at ikke Blogger har en enkel måte å ordne sånn at linkene åpnes i et eget vindu på.

Læringssenteret på Sandefjord vgs

Her er en bildefortelling fra det splitter nye læringssenteret til Sandefjord vgs. Sandefjord vgs er Norges største videregående skole med ca 2000 elever. De har nettopp åpnet sitt nye læringssenter, som da har blitt valgt som navn istedetfor bibliotek. I bildefortellingen har jeg likevel kalt det bibliotek, siden det er et kortere ord.

Læringssenteret deres er på ca 1400 kvm, og har gedigen plass i forhold til andre bibliotek i videregående skoler. De IKT-ansatte har tilhold her, i en egen skranke rett ved siden av bibliotekskranken. Læringssenteret inneholder trafikkarealer, samlingsarealer, arbeidsplasser, grupperom, kontorer, arbeidsrom for lærere med mer, og framstår som et komplett bibliotek/læringssenter for en videregående skole. I en spørreundersøkelse før byggingen var det et klart flertall av elevene som svarte som framhevet at biblioteket skulle være en plass hvor man får en egen ro i forhold til resten av skolen, noe som de da har forsøkt å etterleve i utformingen av læringssenteret. Og lykkes med, synes jeg. Men jeg bruker å få en egen ro uansett hvilken type bibliotek jeg kommer inn i.

Les mer om læringssenteret her.

Augusttur 2010

Dette er min første bildefortelling laget med Photo Story 3. En fortelling fra en kjempefin tur vi hadde sommeren 2010, med fine sandstrender, akesandbakker, steinstrender, kløfter i landskapet og selvfølgelig endel bading. Tenk at man får være nesten alene på sånne plasser uten andre turgåere i nærheten.

Jeg synes Photo Story 3 er et fint og brukervennlig program hvor det er enkelt å produsere bildefortellinger. Man kan legge til musikk eller tale hvis man vil, noe ikke jeg har gjort.

Synd at Blogger.com automatisk gjør kvaliteten på bildefortellingen dårligere, selv i et så lite format som dette. Det burde vært unødvendig, når originalfilen bare er litt over 2 MB.

Ferdig konferanse

Da har jeg vært på konferanse i Sandefjord. En interessant konferanse som var like relevant enten en er lærer eller bibliotekar. Interessant omvisning på Sandefjord vgs sitt nye læringssenter. Tenker meg at jeg lager en bildefortelling med bilder derfra. For de som vil lese mer fra konferansen har de lagt inn mye på hjemmesidebloggen til konferansen. Medieklasser fra de lokale videregående skolene hadde ansvaret for å skrive artikler og ta bilder fra konferansen og ellers ta seg av alle de mediefaglige tingene (f eks journalister). Perfekt praksis for dem.

En ting jeg merket meg og som sikkert er "i tiden" nå, var hvor mange som satt med pc'ene sine og holdt på under foredragene. Enten de nå tvitret eller blogget direkte fra konferansen, skrev notater eller surfet på nettet (som mange gjorde), er det noe som ikke jeg har vært vant med. På konferanser har jeg vært vant med at man sitter og følger med på det som framføres uten pc. Men her satt de og rullet opp og ned på pcskjermene sine ustanselig. Kanskje et tegn på at også jeg er litt gammeldags innen noen områder :-)

"Taktisk skriving"

Vi har som de første allerede lagt ut tilnærmingsnotat til eksamen. Jeg fant ut at skulle jeg klare å konsentrere meg om disse mellomperiodeoppgavene og skrive "taktisk", dvs ikke ta med noe her som jeg eventuelt tar med i oppgaven, var det bare å bestemme seg for noe først som sist. I tillegg er det noen tema som jeg har lyst å skrive om, hvor jeg også bl a kan komme med mine "formaninger" om noen av framtidens problemer som jeg har lyst å komme med :-)

Samling nr 2 og ung 3.0

Da har vi vært på samling nr 2. To fine dager på Campus med undervisning, diskusjoner, sosiale pauser med mer. Interessante forelesninger som denne samlingen handlet om bruk av diverse ikt-verktøy og lærings- og læreplanteori. Bildefortellinger, som vi lærte å lage i programmet PhotoStory, er noe som vil bli morsomt å bruke også privat ved framvisning av den siste tidens bilder når man har slektninger på besøk.

I morgen drar jeg på konferansen ung 3.0 i Sandefjord. Konferansen har et interessant program som jeg ser fram til å være med på. Artig med ekskursjonen til det nyåpnede biblioteket / læringssenteret på Sandefjord vgs, hvor jeg forhåpentligvis får plukket opp en del tips før vi på min skole skal i gang med egen nybygging.

"Refleksjonsinnlegg" om nettvett, personvern, opphavsrett

Mange ungdommer blir nok leie og slår automatisk det andre øret til når man stadig hører formaninger om hvor farlig det er på nettet, hvor mange som er ute etter å utnytte dem osv. Derfor er det viktig å prøve å nå fram til disse ungdommene. For selv om 99 % av de på nettet er snille folk, kan man være uheldige og komme over noen som ikke er det. Det viser f eks overgrepssaken i Bodø.

Noen ganger kan man drømme seg bort og ønske at Norge hadde hatt et lignende program som South Park, som hadde drevet gjøn med ulike ting i samfunnet vårt. Jeg mener at Norge virkelig hadde trengt et slikt program. Min eventuelle "take" i et slikt program hadde vært å i overflaten gjøre narr av formaningene om alle de skumle typene på nettet, de ofte månedlige reportasjene når avisene har lite å skrive om om at man ikke skal legge ut info om når man drar på ferie på Facebook osv. Men samtidig skape en intelligent og undereliggende moral av at man må og bør være forsiktig og ikke legge seg helt fritt ut på ulike nettsider. Det tror jeg ungdom faktisk hadde hørt på og merket seg.

Vel, at det med å legge ut info om ferie på Facebook er farlig tror jeg ikke på. Hvis tyver vil stjele fra huset ditt så gjør de det uansett : alarm, facebook eller ei. Det viser den siste utviklingen på Østlandet, hvor bander stjeler fra hus med alarm og gjør seg ferdige innen alarmselskapet rekker å komme. Heldigvis har vi vært forskånet fra sånne bander her oppe hittil. Så dette er nok i likhet med medienes årlige (noen ganger flere ganger i året) reportasjer om at reisebyråene blir nedrent av solsultne nordmenn noe som er i ferd med å bli en agurknyhet.

Spørsmålet om opphavsrett er en helt annen ting med mange ulike spørsmål å ta opp.... Minst 90 % av dagens ungdommer av i dag er faktisk lovbrytere og laster ned f eks musikk og tv-serier. Tenk på det. Sikkert minst 30 % av de voksne er det samme. Men hvor er alternativene når det f eks gjelder tv-serier? Når en ny Dexter-episode kommer ut i USA så vil jeg se den med en gang, ikke sitte og vente i minst et år før den kommer på norsk tv. Det er i skrivende stund ingen nettsteder man kan logge seg på og kjøpe den nye episoden med undertekster til en grei pris, og samtidig få beholde den digitale filen til senere visninger. Laster man ned filen fra nettet har man filen med en gang, og kan se på den så mange ganger man vil. Tv-bransjen gjør akkurat samme feil som musikkbransjen gjorde i sin tid. Hadde de vært tidlig ute med å åpne opp for å kjøpe musikken uten noen begrensninger hadde de nok tapt mye mindre penger.

Da har jeg skrevet alle innleggene vi har fått i mellomperiodeoppgave å skrive før neste samling. Jeg liker å være tidlig ferdig med ting. Men jeg ser ikke bort i fra at det dukker opp et eller annet mer før samlingen.

Fra læreplan til praktisk læringsaktivitet

Her har vi fått i oppgave å skrive litt om noe i vår egen skole. En ting som framhever seg da er it’s learning, en læringsplattform som alle elevene på skolen bruker. Det er en læringsplattform som er ganske lik Fronter, som Universitet i Nordland bruker. På hjemmesiden til it’s learning er det presentert sånn:

it’s learning er en brukervennlig og fleksibel opplæringsplattform som kan brukes til:

Kommunikasjon og samarbeid

Administrasjon, rapportering og evaluering

Produksjon og behandling av opplæringsressurser

Tilgjengelige verktøy for kommunikasjon og samarbeid er for eksempel det interne meldingssystemet, e-post, diskusjoner, prosessorienterte dokumenter, oppslagstavler og nyhetstjenester. It’s learning er også et administrativt verktøy, både for systemadministratorer, fagadministratorer og lærere. Ideen bak opplæringsplattformen er at lærerne selv har muligheten til å velge sin egen metodikk i utdanningsarbeidet. Lærerne er ikke avhengige av at en overordnet administrator skal sette opp og administrere de lærende og innholdsressursene. Rapporter genereres automatisk, som gir oversikt over opplæringsprosessen, enten til én enkelt lærende eller for en gruppe. It’s learning støtter også vurdering av utvalgsmapper og gir mulighet for individuell oppfølging og refleksjon.

At lærerne selv har muligheten til å velge sin egen metodikk i utdanningsarbeidet passer fint i lag med prinsippet om metodefrihet i LK06, som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg.

Biblioteket vårt har enda ikke tatt denne plattformen i bruk i så veldig stor grad. Så her finnes det forbedringspotensiale. Vi kan ta det i bruk til å sende beskjeder til elevene og f eks informere hvis biblioteket skal være stengt noen dager. Eller vi kan f eks reklamere for nye ting vi har kjøpt inn. I det vanlige epostsystemet er det kun skolens ansatte vi når, ikke elevene, sånn at dette er et veldig fint verktøy for å få kontakt med elevene.

Arbeidsmetoder og læreverk

I rapporten ”på vei fra læreplan til klasserom” kommer det fram at mens begge de foregående læreplanene hadde klare anbefalinger og krav (prosjektarbeid) om spesifikke arbeidsmetoder, har LK06 i prinsippet metodefrihet, selv om enkelte kompetansemål kan gi føringer om arbeidsmåter som skal brukes. Nesten samtlige lærere som har uttalt seg om prinsippet om metodefrihet i LK06 er positive.

De mener det gir dem større frihet til selv å velge arbeidsmåter som de behersker og liker, og som de synes er hensiktsmessig for den enkelte situasjon. Det er også en nesten unison positiv tilslutning til at gjeldende læreplan ikke råder til eller stiller krav om at tema- og prosjektarbeid skal anvendes. Flere problematiserer i tillegg prosjektarbeid som arbeidsform, og synes det er positivt at den tradisjonelle og lærerstyrte undervisningen er kommet til heder og verdighet igjen.

Dette synes jeg er spennende å lese. I mange år har man jo nesten hatt inntrykk av at prosjekt- og gruppearbeid har vært det eneste saliggjørende i skolen. Selv om en viss del prosjektarbeid nok kan være positivt, og det beste er en variert undervisning med ulike metoder, mener jeg det er en klar fordel at lærere selv kan velge den arbeidsmåten som de synes er hensiktsmessig. Det negative kan være at noen lærere da får problemer med å ”slippe til” elevene og la de lære selv iblant.

På Matematikksenteret sin side står det litt interessant informasjon som omhandler dette. Læreplanen skal i utgangspunktet ikke si noe om arbeidsmåter. Det skal være lokal metodefrihet i henhold til intensjonene i Kunnskapsløftet. Allikevel vil kravet om at hvert fag skal ivareta opplæringen i grunnleggende ferdigheter, spesifisert gjennom ferdigheter i lesing, ferdigheter i skriving, muntlige ferdigheter, ferdigheter i regning og digitale ferdigheter helt klart være førende i forhold til hvordan faget skal undervises. Ikke minst vil dette kravet måtte medføre at det blir stor variasjon i arbeidsmåter og krav til elevenes kompetanse. Det er kompetansen elevene tilegner seg som er det viktige, ikke arbeidsmåtene de gjør det på!

Det var også interessant å lese at i videregående opplæring planlegger lærerne oftest alene, og samarbeid med andre lærere er ofte uformelt og ikke satt i system på skolenivå, slik som i grunnskolen. Lærere i videregående opplæring har med andre ord mer selvstendighet og frihet til selv å planlegge undervisningen sin og sette seg mål.

I ”læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring” står det at å kunne bruke digitale verktøy er i varierende grad ivaretatt i læreverkene som er studert. Læreverkene i norsk nevner ikke digitale ferdigheter i det hele tatt, mens samfunnfagverket på videregående nivå har en del oppgaver som henviser til nettressurser. Inntrykket er at oppgavene som finnes handler om informasjonssøk og lesing av ulike kilder. Det er påfallende at man nesten ikke finner oppgaver som legger opp til at elevene skal lage presentasjoner ved å bruke digitale verktøy.

Dette var litt overraskende for meg å lese. Jeg trodde ulike digitale verktøy var en selvfølgelighet i de fleste fagene. Universitetet i Nordland er i så måte langt framme i vårt studium, ved at vi allerede har tatt i bruk det digitale verktøyet blogg. Thomas har også presentert flere ulike verktøyer på sin blogg, som Prezi og Scribus, og i neste samling skal vi se nærmere på enda flere ulike digitale verktøy. Videregående og høyere utdanning kan kanskje ikke sammenlignes helt, men jeg syntes dette var et interessant poeng.

Turtimetips for alle Fylkesansatte

Alle de som er ansatt i Nordland Fylkeskommune har rett til en time i uken i arbeidstiden som de kan bruke til å gå tur eller annen fysisk aktivitet. Alternativt kan man bruke en halvtime hver vei til og fra jobben en dag hvis det er uker man ikke får tid til en litt lengre tur. Det eneste man forplikter seg til er å bruke minst en time av egen fritid hver uke til å gjøre det samme.

Dette er en kjempefin ordning som vi på Bodø vgs benytter oss av. Det mest praktiske er å ta det på slutten av dagen (f eks kl 14) og dra på tur da. Det muliggjør litt lengre turer. Alternativt kan man avspasere noen timer før dette igjen (hvis mulig) og dra på enda lengre tur, noe som særlig er aktuelt i sommerhalvåret.

Om de andre fylkeskommunene i landet har lignende ordninger vet jeg ikke.

Det er ulik praksis etter hvor kjent dette er på de ulike skolene. Men vil du benytte deg av tilbudet kan du ta kontakt med din leder og henvise til denne siden på Nordland Fylkeskommune sine sider, så kan de ikke nekte deg en slik ordning. Deretter får du et ark du skal underskrive, så er du i gang.

Kulturkvartal, folkemeninger og forumtroll

Vi har fått i oppgave å velge oss en nyhet som vi skal lage et innlegg til her i bloggen, og jeg har da valgt "Nei til kulturkvartal", som er en artikkel om at flertallet i befolkningen i Bodø er negative til Kulturkvartalet.

Et kort sammendrag for de som ikke vet noe om Kulturkvartalet fra før: Bodø kommune har vedtatt å bygge et nytt Kulturkvartal innenfor en kostnadsramme på 1181 millioner kr. Denne saken har gått sin gang i ulike faser i rundt 10 år, før det nå i 2011 endelig er klart for å starte byggingen. I totalsummen inngår nytt bibliotek, nytt kulturhus med konsertsal og flere mindre scener, parkeringsanlegg og forskjønning av utearealer fra Glasshuset til havet. Til tross for at totalsummen er 1181 millioner kr trenger kommunen bare å låne 240 millioner kroner. Les mer om Kulturkvartalet på kommunen sine sider her.

Jeg skjønner folk som blir negative av dette prosjektet. Når de kun leser hva det vil koste og ikke har satt seg inn i finansieringen og hva det skal inneholde høres det umiddelbart ut som et veldig dyrt prosjekt. Kino har heller ikke fått plass i prosjektet, selv om byen trenger en ny kino. Kommunen gjorde i tillegg den feilen at de ikke startet med ekstra promotering av prosjektet umiddelbart etter valget av arkitektløsning. 6 ulike arkitektkontor var med i konkurransen. Vinneren ble et sjokk for de fleste, det som var ansett som den minst populære løsningen med mindre heldige medfølgende skisser. Likeså for meg, som hadde tippet dette valget helt sist.

Etter at jeg hadde satt meg mer inn i vinnerprosjektet ble jeg imidlertid fort mye mer positiv til vinnerløsningen. Skissene fra utsiden som det var presentert med hadde kanskje gjort at de fleste i utgangspunktet ikke hadde giddet å se så mye nærmere på det. Totalt sett så synes jeg nå at dette absolutt kan bli to bygg som vinner seg med tiden, noe som ikke er en dårlig egenskap.

Et nytt bibliotek sier det seg selv at byen trenger. Dagens bortgjemte og nedslitte gamle lokaler har vært et stort minus for biblioteket i flere tiår. Med et nytt bibliotek vil utviklingen i Bodø garantert bli den samme som i Tromsø etter at de fikk nytt bibliotek der. Besøket tipper jeg minst vil tredoble seg. Noen folk sier at dette stenger byen fra havet. Jeg mener tvert imot at det åpner byen mot havet! Dagens asfaltørken brukes i det hele tatt veldig lite til annet enn parkering utenom de få dagene i året det er tivoli der. Et nytt og moderne bibliotek med utsikt ut mot havet og været vi har vil bli en stor møteplass for byens befolkning. Med både kafè inne og fine tilrettelagte uteplasser utenfor biblioteket og i området rundt vil situasjonen når dette står ferdig kontra i dag bli ufattelig mye bedre. For å gjøre folkeopinionen mer positiv kan det nok være en lur idè å lage skikkelige skisser inne i biblioteket med utsikten ut mot havet. Da vil nok flere se hvilket potensiale dette har til å bli en super møteplass. Her er en interessant artikkel fra Dagens Næringsliv om hvordan bibliotek bygger byen.

Kulturhuset har jeg selv ikke så stor greie på, så det nøyer jeg meg med å si vil bli en bra tilvekst til byen. Byutviklingsmessig vil hele prosjektet bli en stor oppgradering av sentrum. Oppgradering av uteområdene ligger inne med 55 millioner kroner i budsjettet. Noen har sagt at dette er den endelige gjenoppbygningen av byen etter krigen. En ting som for øvrig er utrolig er at tomtene faktisk er ledig og ikke bebygd tidligere!

I lokalavisens kommentarfelt er det i hovedsak de som er negative til prosjektet som går igjen. Negative debattanter blir noen plasser på nettet kalt forumtroll. Et alternativt navn er sytpeiser. Disse forumtrollene engasjerer seg i hvert fall i prosjektet, noe som er positivt! Men hvor er de som faktisk er positive til prosjektet, og aldri gidder å bry seg med å komme med sine meninger? Skam over disse for at de lar trollene holde på for seg selv. Enten er de redde for å debattere, eller så er de for giddalause eller arrogante til å skrive innlegg. Avisen har den siste tiden hatt en del intervjuer med folk som er positive til prosjektet, men etter hva jeg forstår er dette intervjuer som avisen selv har tatt initiativ til.

Som en konklusjon vil Kulturkvartalet bli et prosjekt som blir et stort pluss for byen. Politikerne skal ha skryt for at prosjektet ser ut til å endelig være i havn.

Det eneste jeg kan se for meg kan være en fare for prosjektet er at FrP får flertall alene i Bystyret til høsten. De har uttalt at om de kommer i posisjon skal de stoppe prosjektet selv om det koster kommunen 200 millioner kroner bare for å stoppe det. En hodereisende uttalelse. De vil imidlertid aldri få flertall alene. Høyre, som er et aktuelt samarbeidsparti, er nok for ansvarsbeviste til å gjøre noe sånt, selv om de har vært ute med at kostnadene bør reduseres til 1 milliard.

Hjemmeside vs blogg

For å få seg sin egen hjemmeside må man kjøpe seg et domene og et webhotell. Videre må man lage html-filene og de andre filene som skal være med, som må overføres til webhotellet. En blogg er mye raskere og enklere å opprette, ved at alt dette nesten gjøres av seg selv. Vil man ha bloggen sin på et eget domene som ikke f eks har "blogspot" i adressen er dette mulig, men fører da naturlig nok til noe mer jobb.

Blogging er nok for flertallet av enkeltpersoner den klart beste og enkleste formen for å dele sine tanker med resten av verden. Å opprette en blogg og skrive det første innlegget klarer de fleste på 5 minutter. For personer som er opptatt av å ha kontroll over designet og har litt erfaring innen html er imidlertid en ordentlig hjemmeside å foretrekke. Disse må da også sette av tilstrekkelig tid til å lage denne. Fordelen med blogger er hvor enkelt og tidsbesparende det er og at det er mulig å komme med tilbakemeldinger på selve bloggen (hvis eieren tillater det). Ulempen er at bloggen fort blir rotete og har dårlig oversikt når det er mye på siden. Mange brukere over hele verden bruker da også det samme designet som du bruker, så hvis det er viktig for deg med et unikt design er ikke blogg tingen for deg. Fordelen med hjemmesider er kontrollen man har på siden sin, ulempen er tidsbruken. En ting som jeg for øvrig er litt usikker på når det gjelder blogger er sikkerhetskopieringen. Med en vanlig hjemmeside har man enkelt alle filer samlet og kan sikkerhetskopiere dem, på en blogg er dette muligens ikke like selvsagt.

Jeg hørte på kurset om at det nå skal finnes skoler som ikke lenger oppdaterer hjemmesidene sine og kun publiserer ting om seg selv på blogg. Dette er jeg uenig i. For offentlige etater er ikke blogger veien å gå for å presentere seg selv. Hjemmesider er mye mer ryddige og seriøse i formen. En blogg hvor brukerne får muligheter til å enkelt kommentere artikler fra etaten eller skolen kan heller inngå som en egen underside til hjemmesiden, og vil være et fint tilbud i så måte.

Konklusjonen til overskiften på innlegget mitt er at ingen av typene er den "beste". Hva man velger kommer av hvem/hva man er, hva man vil skrive om, hva slags type kontroll man vil ha på det og tiden man er villig til å bruke på det. En hjemmeside kan tilpasses mot en blogg hvis man vil det, og en blogg kan tilpasses mot en vanlig hjemmeside hvis man vil det.

Selv har jeg mine sider på nettet som ordentlige hjemmesider. Jeg hadde en bloggedagbok for noen år siden, men la etterhvert ned denne. Dette er hva jeg har holdt på med på nettet den siste tiden. Min private hjemmeside har blitt sjeldent oppdatert de siste årene, men denne tursiden har jeg jobbet litt med. Tanken er å ha en turside med hovedfokus på bading. Dette både fordi det er en ting jeg selv brenner for, og fordi det finnes så få andre sider med fokus på bading. Det finnes et stort antall fine turblogger, men veldig få med fokus på bading. I tillegg har jeg en del ”vanlige” turer, skiturer og kanskje etter hvert litt om fine skøyteplasser på siden. Eventuelle tilbakemeldinger til siden ber jeg om å få på mail. Alltid artig å få tilbakemelding om siden og tips om nye plasser. I løpet av 2010 hadde jeg f eks i hvert fall 5 personer som sendte mail og spurte om stibeskrivelse til den hemmelige stranden vår :-)

Wow, ble et lengre innlegg enn jeg hadde trodd dette. Det er jo akkurat slike innlegg vi har fått i mellomperiodeoppgave å legge inn her, og da er det ekstra fint å kunne skrive om noe som en vet litt om.

Første samling

Den første samlingen er da over. To interessante dager med variert program. Med interessant ny lærdom om web 2.0 er det tid for å starte med mellomperiodeoppgavene, som alle deltakerne på studiet skal presentere på sin blogg.

Selv om jeg visste endel om blogging fra før, er det fint å få innsikt i det nyeste innen emnet. Jeg har selv foretrukket hjemmeside som plattform for det jeg har på nettet inntil nå, og tenker å komme tilbake til forskjellen mellom blogg og hjemmeside i et eget innlegg.

Det er forøvrig artig å være student og ha tilhold noen dager på et Universitet med "ordentlige" fulltidsstudenter. Det bryter litt opp fra den faste tilværelsen man ellers er i.

Modul 2

Da er vi i gang med modul 2 i pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte! Dette er da min blogg i forbindelse med denne utdanningen.