lørdag 9. april 2011

Tilpasset opplæring, grenser og "åpne skoler"

I den lange rapporten ”forskning om tilpasset opplæring” står det litt om tilpasset opplæring og atferdsproblemer. Det finnes etter hvert klar dokumentasjon på at norske skoler er mer preget av bråk, uro, mangel på disiplin og sløsing med tid enn i mange andre land. Dog konkluderer ikke all forskning slik. Disiplinproblemene i skolen kan i stor grad sees på som et arbeidsmiljøproblem mer enn som et atferdsproblem. Noen av analysene til problemene går ut på at atferden til elevene er en konsekvens av ettergivenhet, overdrevet elevsentrering og manglende voksenstyring. Andre legger større vekt på at den voksne ledelsen må ta langt større hensyn til elevenes egen rasjonalitet og forståelse av situasjonen. Tiltakene er nokså like, de handler i stor grad om klasseromsledelse, om at læreren må gjeninnta sin rolle som autoritet, sette klarere grenser, stille tydeligere krav, være mer variert og fleksibel i undervisningen osv. Samtidig som det pekes på at behovet er stort for at læreren samtidig er orientert om å utvikle hensynet til elevens aktive deltakelse og medbestemmelse i undervisningen for å gjøre den motiverende og aktuell nok.

Dette syntes jeg var interessant lesestoff. Jeg har liksom stadig lest i avisene om at elevene i skolen er bråkete og ikke følger med i timen. Ofte vet man jo ikke helt om det man leser stemmer og bare er noe avisene har laget for å få overskrifter, men i denne rapporten blir det ordentlig dokumentert at skolen er mye preget av bråk og uro. Etter sånne reportasjer i avisen kommer gjerne høyresiden i politikken opp med at lærerne må bli strengere og mindre ettergivende. I denne saken er jeg enig med dem. Hvorfor er det blitt sånn i skolen at elevene skal få lov til å bråke uten at lærerne har ordentlig anledning til å stoppe dem. Er det ressursene som er for små? Man bør selvfølgelig ikke gå tilbake til tiden med ris, men lærerne bør få anledning til å være strenge og sette klare grenser uten at de risikerer å få sure foreldre på døren.

Jeg må også si noe om den nye trenden med ”åpne skoler”. Altså nybygde eller nyoppussete skoler uten vanlige klasserom. Jeg hører stadig om slike skoler som etter noen år gir opp og bygger om i retning mot vanlige klasserom igjen. Det ble rett og slett for mye bråk og for lite læring med de ”moderne” løsningene. Løsninger uten klasserom (og for så vidt også trenden med åpne kontorlandskap i arbeidslivet) er noe jeg av person er naturlig skeptisk til. Så jeg bare smiler når jeg leser sånne artikler. Les f eks denne artikkelen fra Utdanning, hvor funnene til forskerne samsvarer helt med mine syn.

Sønnen min på 5 år skal til høsten begynne i en slik ny ”åpen” skole (Bodøsjøen). Her har jeg ikke lest eller hørt noe om problemer med den åpne løsningen, men det blir spennende å se. En må bare være positiv inntil det motsatte er bevisst. Mange sier at Saltvern er den beste skolen i Bodø (noe jeg for øvrig har brukt å være skeptisk til hver gang jeg har hørt det). Kanskje det veldig enkelt sagt rett og slett har noe med at de har vanlige klasserom å gjøre? Selvsagt i kombinasjon med gode lærere.

4 kommentarer:

  1. Alle er vel enige om at det burde være en viss arbeidsro i klasserommene. Men hvilke sanksjonsmuligheter er egentlig tilgjengelige for lærerne?

    Anmerkninger er vel effektive bare i den grad eleven oppfatter dem som negative - når man har fått en femten-tjue stykker oppdager man fort at de egentlig ikke har så mye å si fra eller til. Det samme gjelder sikkert nedsatte oppførselskarakterer. Inntil nylig hadde visst ikke lærerne lov til å bortvise elever fra timen engang.

    Trikset må kanskje være å få elevene så kunnskapstørste at de holder arbeidsro av ren lærelyst?

    SvarSlett
  2. Ja det med hvilke sanksjonsmuligheter de egentlig har, har ikke jeg komplett oversikt over....

    Men at de ikke engang har hatt lov til å bortvise elever som ødelegger for alle de andre elevene er jo skandaløst.

    Noen elever kan det nok være vanskelig å få tørst nok på kunnskap uansett hva man gjør....men noen lærere klarer det jo.

    SvarSlett
  3. Hvis skole er oppbevaring og undervisninga patologisk vil de fleste normale ungdommer bli urolige. Skal vi prøve å gjøre noe med symptomene eller årsakene? Å se på arbeidsmiljøet kan være ei postiv tilnærming. 28. april er verdensdagen for godt arbeidsmiljø. Godt arbeidsmiljø er så mye på mange arbeidsplasser med ulike personer, men felles kan være engasjment, mestring og trivsel. Hva om vi ble flinkere til å gi elevene engasjerende utfordringer der de får brukt ressursene sine i "produksjon" av læring?

    SvarSlett
  4. Engasjement, mestring og trivsel høres ut som lure stikkord. Hvis en elev trives bra på skolen kommer gjerne engasjementet og mestringen lettere til synes. Med engasjerende utfordringer (f eks fra sitt nærmiljø) som de kan relatere seg til kan nok deres "produksjon" av læring bli bra.

    SvarSlett