I rapporten ”på vei fra læreplan til klasserom” kommer det fram at mens begge de foregående læreplanene hadde klare anbefalinger og krav (prosjektarbeid) om spesifikke arbeidsmetoder, har LK06 i prinsippet metodefrihet, selv om enkelte kompetansemål kan gi føringer om arbeidsmåter som skal brukes. Nesten samtlige lærere som har uttalt seg om prinsippet om metodefrihet i LK06 er positive.
De mener det gir dem større frihet til selv å velge arbeidsmåter som de behersker og liker, og som de synes er hensiktsmessig for den enkelte situasjon. Det er også en nesten unison positiv tilslutning til at gjeldende læreplan ikke råder til eller stiller krav om at tema- og prosjektarbeid skal anvendes. Flere problematiserer i tillegg prosjektarbeid som arbeidsform, og synes det er positivt at den tradisjonelle og lærerstyrte undervisningen er kommet til heder og verdighet igjen.
Dette synes jeg er spennende å lese. I mange år har man jo nesten hatt inntrykk av at prosjekt- og gruppearbeid har vært det eneste saliggjørende i skolen. Selv om en viss del prosjektarbeid nok kan være positivt, og det beste er en variert undervisning med ulike metoder, mener jeg det er en klar fordel at lærere selv kan velge den arbeidsmåten som de synes er hensiktsmessig. Det negative kan være at noen lærere da får problemer med å ”slippe til” elevene og la de lære selv iblant.
På Matematikksenteret sin side står det litt interessant informasjon som omhandler dette. Læreplanen skal i utgangspunktet ikke si noe om arbeidsmåter. Det skal være lokal metodefrihet i henhold til intensjonene i Kunnskapsløftet. Allikevel vil kravet om at hvert fag skal ivareta opplæringen i grunnleggende ferdigheter, spesifisert gjennom ferdigheter i lesing, ferdigheter i skriving, muntlige ferdigheter, ferdigheter i regning og digitale ferdigheter helt klart være førende i forhold til hvordan faget skal undervises. Ikke minst vil dette kravet måtte medføre at det blir stor variasjon i arbeidsmåter og krav til elevenes kompetanse. Det er kompetansen elevene tilegner seg som er det viktige, ikke arbeidsmåtene de gjør det på!
Det var også interessant å lese at i videregående opplæring planlegger lærerne oftest alene, og samarbeid med andre lærere er ofte uformelt og ikke satt i system på skolenivå, slik som i grunnskolen. Lærere i videregående opplæring har med andre ord mer selvstendighet og frihet til selv å planlegge undervisningen sin og sette seg mål.
I ”læreplan, læreverk og tilrettelegging for læring” står det at å kunne bruke digitale verktøy er i varierende grad ivaretatt i læreverkene som er studert. Læreverkene i norsk nevner ikke digitale ferdigheter i det hele tatt, mens samfunnfagverket på videregående nivå har en del oppgaver som henviser til nettressurser. Inntrykket er at oppgavene som finnes handler om informasjonssøk og lesing av ulike kilder. Det er påfallende at man nesten ikke finner oppgaver som legger opp til at elevene skal lage presentasjoner ved å bruke digitale verktøy.
Dette var litt overraskende for meg å lese. Jeg trodde ulike digitale verktøy var en selvfølgelighet i de fleste fagene. Universitetet i Nordland er i så måte langt framme i vårt studium, ved at vi allerede har tatt i bruk det digitale verktøyet blogg. Thomas har også presentert flere ulike verktøyer på sin blogg, som Prezi og Scribus, og i neste samling skal vi se nærmere på enda flere ulike digitale verktøy. Videregående og høyere utdanning kan kanskje ikke sammenlignes helt, men jeg syntes dette var et interessant poeng.
Her i Nordland har vi i prinsippet en ordning med fritt valg av læreverk, som praktiseres på en ganske krøkkete måte: Hvis eleven velger et annet verk enn det som er kjøpt inn av skolen, så er det helt greit, men da må vedkommende elev betale det sjøl.
SvarSlettPå min skole prøver vi å ivareta elevens frie valg ved å ha et lite antall eksemplarer av alternative læreverk tilgjengelig i biblioteket. Disse kan lånes i kortere perioder som tillegg til læreboka skolen har valgt ut.
Både elever og lærere benytter seg av dette, for de forskjellige verkene har sin styrke på ulike punkter. Dette viser også i praksis verdien av å benytte flere kilder når man skal sette seg inn i et tema.
Du har funnet frem til vesentlige momenter og føringer i Kunnskapsløftet, herunder metodefrihet. … ”mener jeg det er en klar fordel at lærere selv kan velge den arbeidsmåten som de synes er hensiktsmessig.” Hensiktsmessig for lærerens undervisning, for at han skal få gjennomgått pensum, eller hensiktsmessig for elevenes læring?
SvarSlett”Det er kompetansen elevene tilegner seg som er det viktige, ikke arbeidsmåtene de gjør det på!” Er ulike typer kompetanse uavhengig av eller knyttet til arbeidsmåter?
Se mine innlegg ”Hva er kompetanse?” og ”Hva er læring?” Jeg kommer med flere hint og spørsmålstegn om læring i nye innlegg.
Kan det at lærerne planlegger undervisning sammen være berikende og kompetanseutviklende, også for elevene? Hvis ja, kan det være med på å kvalitetssikre både faginnhold og variasjon i arbeidsmåter?
Vi konkluderer vel begge med at lærerens fagdidaktiske IKT-kompetanse er avgjørende for at digitale verktøy blir brukt slik at de gir læringsarbeidet merverdi. Det er derfor det er så viktig at dere bibliotekarer kan veilede godt også på IKT.
Hensiktsmessig for alle parter om det er en bra lærer som klarer å få gått igjennom pensum samtidig som elevenes læring er bra :-)
SvarSlettDog ikke like bra om læreren da aldri slipper til elevene og varierer litt i undervisningen sin.
Noen elever er heldige og får en "superstjerne" til lærer, noen er litt mindre heldige og får en "vanlig" god lærer til lærer mens noen er uheldige og får en lærer som hverken er særlig god eller passer til deres læringsstrategi (som like godt kan være elevens feil).
Slik vil det nok alltid være, en kommer aldri i den situasjonen at alle lærerne blir "superstjerner" og at alle elevene går like godt ihop med alle lærerne.
Jeg synes det høres positivt ut at lærerne planlegger undervisningen sammen, og at dette absolutt kan kvalitetssikre faginnholdet og variasjonen i læringsmåter, kontra om de planlegger alt alene. Er de flere så får flere muligheten til å komme med innspill og sine erfaringer om hva som fungerer bra. Bruker flere lærere de beste tipsene i sin undervisning kan dette igjen føre til at flere elever da får en bedre undervisning.
Det er klart at man kan få ulike kompetanser avhengig av arbeidsmåten som velges. En ting som jeg har merket meg etter at jeg tok modul 1 ifjor og modul 2 nå i år er at dagens skole i forhold til når jeg sist gikk på skolen er mye mer konsentrert rundt å diskutere ting. Det viktige er ikke at man kan f eks alle fakta om ulike emner, men at man heller kan diskutere og prate rundt emnet og komme med sine egne betraktninger og forslag til det.
Dette synes jeg er bra, og er noe som sannsynligvis fører til flere gode idèer rundt omkring overalt i samfunnet.
Magnhild: Fritt valg av læreverk er vel alltid noe jeg har hørt om siden jeg startet å jobbe i videregående skole. Men jeg har aldri hatt inntrykket av at det er et reelt fritt valg av læreverk. Det er bare et fåtall av fagene vi har alternative lærebøker tilgjengelig i, vi har heller aldri hatt noen ordentlig etterspørsel etter det.
Jeg kan tenke meg at en elev som absolutt går for et alternativt læreverk må være ekstra standhaftig og sterk. Jeg kan ikke helt tenke meg at andre elever (og læreren kanskje) blir særlig fornøyd hvis en enkelt elev skal begynne med sin alternative bok i en time f eks.
Puh, det ble en lang kommentar